Mina La fina i hverdagens hete

Miss Hassana..

2010-04-26T00:19:00.000-07:00

Kl. 09.00 mandag morgen, 26. april. Jeg sjekker jobbmailen min, og finner denne hyggelige e-posten fra Miss Hassana

Hello,
How you are today hope all is well with you, any way I went through your profile and decided to brief you a little on how interested I’m viewing your profile and also I will like to have a relationship with you so that we can relate and have a brief discussion. I’m a good looking baby.

Miss Hassana

Bakgårdssalg, vår og fryd..

2010-04-25T13:37:00.000-07:00

Lørdag 24. april åpnet Maja og jeg (og i teorien Øyvind og Jon) porten til gata og inviterte kjente og ukjente til bakgårdssalg i Markveien 30 B. En stor takk til alle som kom og delte denne dagen med oss, det var den lykkeligste dagen i våre liv.

Jeg har fremdeles masse masse tøy og ting igjen, så blir muligens et lite salg til helgen igjen?

Og kvelden ble avsluttet i ekte selfangststil på Kafe Sør med latter og dans..

Drømmeleiligheten til leie i et år.

2010-04-25T08:32:00.001-07:00

Jeg leier ut min nydelige, sjarmerende leilighet i Markveien 30 B, da det ser ut til at mine framtidsplaner det neste året tiltrekkes av de afrikanske trommelydene fra de ville savanner i Afrika.

Dermed leies min flotte 1-2 roms i Markveien 30B ut til en person/et par som ønsker en leilighet å ha det like hyggelig i som det jeg har i denne drømmeboligen. Det vakre hjemmet ligger midt i yrende folkeliv på Grünerløkka, i kvartalet ovenfor Olaf Ryes plass. Leiligheten er i 1. etasje mot kjempehyggelig bakgård, slik at man kan sende vaflene direkte gjennom vinduet til dine venner som sitter nedenfor vinduet ditt. På grunn av leiligheten er i innerste bakgård er det alltid kjemperolig her inne, selv om du finner et yrende liv kun 1 minutt fra.

Leiligheten er rundt 45 kvadratmeter, og leies ut fullt møblert (gjerne med alt av kjøkkenutstyr mm), men jeg kan også være fleksibel til å flytte mine ting, dersom du har mange ting du vil ha med selv. Leiligheten er i utgangspunktet ledig fra 4. juni, men jeg kan forsøke å være fleksibel også her.

Et godt sted å begynne morgenen.

Kjøkken med kjøkkenøy.

Nydelige små detaljer. Dersom du ønsker det, leier jeg ut leiligheten fullt møblert med alt av inventar.

Stort soverom/oppholdsrom med peis.

Arbeidspulten foran peisen med din egen inspirasjonskilde foran deg. Bordet kan dras ut til dobbel størrelse. Hvorfor ikke fyre opp i peisen og invitere vennene på middag rundt et lite bord foran peisen?

Stort klessskap, gammel kommode og gammelt speil med vakker gullramme i soverommet/oppholdsrommet.

Kjempehyggelig, rolig bakgård, rett nedenfor vinduet, som er som skapt for å arrangere bakgårdssalg og loppemarked, og invitere vennene på kaffe og vafler på sommeren.

For mer informasjon eller visning, ta kontakt med Mina på minamn6@hotmail.com eller tlf 980 44 279 :)

Funny gay strip dance

2010-02-25T12:44:00.000-08:00

I dag rett før møte med kjernegruppa fra jobben mottar jeg en epost fra YouTube med emnet "Funny gay strip dance". Jeg åpner eposten, og synes det er rart at jeg har begynt å få spam fra selveste YouTube. I e-posten står følgende:

SHNOTIKOLI has made a comment on Funny gay strip dance:
seexxxyyyy asss man!!!

You can reply to this comment by visiting the comments page.

Hmmmm...tenker jeg.. hmmmm, sier jeg.. Har jeg sett på noe sånt på YouTube mon tro? Nei, jeg tror ikke det.. Så husker jeg. For bortimot et og et halvt år siden bodde jeg i homseleiligheten i Calmeyersgate. Og der var Alex på besøk. Og han hadde danseforestilling for oss. Og jeg filmet. Og vi la ut på Facebook. Og vi tagget selvfølgelig Alex som var hovedrollen i filmen(kanskje forutenom Daniel som lager orgasmiske lyder i bakgrunnen i begeistring for Alexs finmotorikk, koreografi, innlevelse og ikke minst SEXY MOVES. Og vi prøvde å legge det ut på YouTube, men det gikk ikke.. Trodde jeg. Fram til i dag. Filmen har ligget der i 1 1/2 år den. November 2008. Det er lenge siden det. Alex har tydeligvis ikke fått mer enn 302 views på den tiden, men jeg tror kanskje at han snart får litt flere.

Så Alex, please don´t hate on me, I didn´t know. I love you. Hvis du insisterer hardt og lenge og gir meg private lapdances på livstid så skal jeg ta den vekk.

What up, Mina just had a wake up call!!

2009-12-18T11:48:00.000-08:00

Jeg hadde nettopp en AHA-opplevelse, og dette var ganske sterkt. Innser at hvert eneste blogginnlegg jeg har skrevet i det siste har begynt med en eller annen beklagelse over at jeg ikke har skrevet noe på veeeeldig lenge. I dag har jeg mottatt min hjemmeeksamen i prosjektledelse og da kommer selvfølgelig inspirasjonen(til å blogge vel å merke) stormende tilbake.

Men AHA-opplevelsen går ut på at jeg ser at nå er det jo rekordlenge siden jeg har skrevet noe, og jeg ser at jeg jo ikke har skrevet siden jeg endret lay outen på bloggen min. Denne store forvandlingen kom da jeg endret bloggbildet av the daggering couples in the dancehall til et mer seriøst bilde av en livsglad kiddo fra Nicaragua, tatt i den perioden av mitt liv da jeg planla å bli fotograf, og jeg endret fargen på bloggen fra å være lysebrun til å være ROSA.

Jeg tror alt dette kan settes i sammenheng med større forvandlinger i mitt liv. Vel.. egentlig har det jo ikke vært SÅ store forvandlinger i mitt liv, men jeg føler selv at jeg har blitt litt mer seriøs i det siste. Siden jeg er i det analytiske hjørnet i kveld, så tror jeg dette igjen henger sammen med at jeg ikke er blondine lenger, riktig riktig, jeg tok det viktige steget, steget mot den dypeste visdom, jeg farget håret mørkt.

Selv har jeg innbilt meg at dette ville føre til en voldsom respekt, i alle fall fra det motsatte kjønn. Jeg tror det fungerer ganske bra. Et lite unntak her er min venn David som satte spørsmålstegn ved dette at jeg påsto at jeg hadde blitt mer sofistikert som mørk. Han hadde nemlig sett bilder av Maja og meg poserende i, over, under, på og ikke minst rundt strippestanga jeg fikk til min 25- årsdag. Men han er jo latino og de kommer jo fra den der masochistiske mannskulturen.
Velger her å sette inn et bilde av Øystein som svinger seg i stanga, sånn i tilfelle David har litt rett. Bare i tilfelle.

Men joda, etter at jeg farget håret mørkt har jeg faktisk heller ikke vært ute på byen en lørdagskveld, er ikke dette rart? Jeg har i steden vært inne og sett på How I met your mother, og da har jeg jo lært det alle bør lære, og det er at nothing good happens after 2 AM. (Jeg kan ta feil, det KAN hende jeg har vært ute kanskje en gang eller noe, og gode ting kan kanskje skje etter klokka 2 og). Jeg håper min nye livsstil ikke skyldes den mindre flatterende forandringen som har skjedd, som er at jeg er over halvveis til de 50.

Selv om mange er av den oppfatning at gode historier skapes i godt lag mens morgenen gryr, kan jeg meddele at det faktisk kan skje morsomme ting uansett, i de få minuttene med fritid som skjer mellom to jobber og skolegang på en og samme tid. Noen høydepunkter fra høsten er oppsummert her.

- Strippestanga jeg fikk til "My sweet 25"
Eller skal jeg si: Når folk tar i litt for mye og svinger seg rundt stanga, slik at den deler seg i to og den aktuelle personen flyr gjennom luften og lander på enten gulvet eller i sofaen med et like herlig, forfjamset og overrasket blikk hver gang. Priceless..

- Twilight filmene
Eller skal jeg si: Å gå på kino og se New Moon sammen med Daniela. Jeg har aldri opplevd så mye hormoner flakse vilt i en kinosal som under denne visningen("Relax Bella, it`s just blood"*rive av seg skjorta og flexe verdens STØRSTE muskler på samme menneske som har verdens søteste 10 år gamle baby face, nesten litt ekkelt på en litt rar måte). Daniela reiser seg etter filmen og utbryter for ca hele kinosalen: Åååå fy søøøren, helt blaut jo, jeg tror jeg har pissa på meg, HAHAHA... Og etterpå går vi inn på doen på Kafè Sør, som forøvrig er en unisex do, og Daniela fortsetter på samme regla der, men forteller at hun ikke har tisset på seg. Mannfolka stående i kø utenfor ble lange i maska og jeg ble kort i mine kommentarer. Ganske sjarmerende. Men det går liksom an når det er Dani, for hun er jo sjarmerende. På den måten der.

Så nå da.. WHAT UP.. Jul? Jeg tror jeg tar meg en tur til utlandet igjen jeg gitt, må bare bli prosjektleder først. Men det fikser jeg på, tja, gi meg 5 dager. See ya, wouldn`t wanna be ya! Feliz Navidad!

Sorry bredrens, he is just not that into you!

2009-10-21T12:14:00.000-07:00

Jeg er mildt sagt inne i en eksistensiell krise om dagen. Livet er som en konfekteske, -fullt av overraskelser, og du vet aldri hva du får. Lys eller mørk sjokolade, bringebær likør eller nougat. Eller kjærlighet eller kjærlighetsorg.

Dessverre ser jeg altfor ofte at det ene gjerne bringer med seg det andre. For det første er det umulig å spise kun en sjokolade. For det andre går kjærlighet og kjærlighetsorg ofte hånd i hånd, i alle fall for meg og mine uheldige venninner.

Et av mitt livs store kjærligheter er reggae og dancehall-musikken. Den minner meg om min tid i Karibien, om unity and one love og om kjærlighet til alle mennesker. Men det er flere skår i gleden jeg har av denne herlige musikken.

En ting som har plaget meg en stund er selve fundamentet i hele rasta kulturen: Haile Selassie. The emperor, Lion of Judah,Ras Tafari, King of Kings, The Conquering Lion, SHITHEAD! Jeg har alltid hatt et bevisst forhold til at denne mannen ikke er så flott som han har blitt hedret for i den karibiske delen av verden og i det stadig ekspanderende reggaemiljøet i andre land, som Norge. Han blir gjennom reggae musikken holdt levende som en stor helt. Tafari Makonnen, som han het, utnevnte seg seg som keiser i Etiopia i en tid da "The back to Africa movement" ledet av Marcus Garvey vokste seg fram på Jamaica(startet i 1914). Haile Selassie gjorde mye bra for Etiopia og Afrika. Han avskaffet slaveriet, og blir hedret som kongen av alle konger og som en stor forkjemper for svartes rettigheter den dag i dag.

Det vi i Babylon heldigvis er utstyrt med, er om ikke så mye annet, i alle fall informasjon. Derfor synes jeg det er på tide at vi tar kjekkasen sine litt dårligere sider i betraktning. Nobody is perfect. Noen snorker når de sover, andre smatter, atter andre er dårlige til å ta imot komplimenter. For Haile Selassie sin del er nok hans noe svakere sider at han var en diktator og at han var ganske direkte ansvarlig for at flere hundre tusen etiopere døde på 70-tallet. Kjipt. Shit happens.

Under Haile Selassie sitt regime som varte fra 1913 til 1974(noe avhengig av hvordan man regner det) var det visst endel hungersnøder i the land of higher peace, Etiopia. Litt tørketid kan man si. Ikke Løven av Judah sin feil dette. Han er jo ikke Gud heller(eller jo, jeg glemte meg, han er jo det..my mistake). Haile Selassie var glad i internasjonal kontakt, internasjonalt samarbeid, og internasjonale gallamiddager, og i 1973 hadde han nok åpnet opp landegrensa for litt for mye av denne kontakten, noe som resulterte i en dokumenterfilm laget av et fjernsynsteam fra Britiske BBC. Filmen "Den ukjente hungersnøden"viste verden at hele 200 000 etiopere kunne være døde på grunn av hungersnød. Og da hjelpesendingene skulle sendes inn i Etiopia, la vår alles kjære venn jammen importskatt på nødhjelpen. Heldigvis ordnet han det også slik at hans håndknippe med bæstfriænds fikk en del av denne maten og kunne selge den svart, og fikk litt fortjenester på dette. Mange etiopere fikk merke det på kroppen til de ikke merket sin egen kropp lenger. Vi i Norge og resten av "Babylon" fikk også vite det. Jeg ville ikke ha vendt tilbake til Zion i 1974.

Kan også nevnes at Haile Selasse hadde 27 vogner i sin private bilpark. Janis Joplin ønsket seg en Mercedes Benz, vel, Haile Selassie hadde både Mercedeser og Rolls Royce. Selv er jeg er veldig glad i second hand og vintage klær, og jeg har sikkert ALTFOR mange store, deilige, myke og varme ullgensere i klesskapet. Ville ikke gitt fra meg disse. Hadde det stått mellom mitt deilige klesskap og å redde 200.000 sultne afrikanere, så hadde jeg selvfølgelig beholdt den nye rosa ullgenseren fra Velouria Vintage. Lett.

Jeg var i Trinidad and Tobago i april og her snakket jeg med en fyr. Jeg fortalte ham mitt syn på Haile Selassie. Han svarte meg at Haile Selassie hadde en ond tvillingbror. Det har han ikke, i alle fall har Haile Selassie vært sykt uheldig og fått mye skyld for noe han selv ikke har gjort.

Vil gjerne også nevne at det finnes etiopiere i dag som avskyr denne tilbedelsen av Haile Selassie, og som avskyr at deres flaggs farger blir brukt som et symbol på nettopp dette.

Tilbake til begynnelsen. Det er lov til å være litt kritisk når du velger deg en sjokolade fra konfektesken. Det er lov å kjenne etter om den egentlig er god eller om du ikke synes den er verdt å skrive hjem om. Hvis vi snakker om sjokoladen i symbolsk forstand, og snakker om "mannen i ditt liv" som gang på gang sårer deg, og som du gang på gang tilgir, så glem ham, finn deg en ny mann! He is just not that into you!
Hvis det er snakk om at du ser opp til Haile Selassie på grunn av at han kjempet for black people, så vil jeg gjerne gi deg samme beskjed: Sorry bredren, he is just not that into you!

Derimot, hvis dere bredrens bryr dere om menneskerettigheter, equal rights og survival of the black, så foreslår jeg at vi ved neste reggae event går sammen og hedrer Bob Geldof. Han er en irsk rockestjerne som sto back intitiativet bak Live Aid og Band Aid og bidro til å samle inn penger for å redde mennesker fra den store hungersnøden i Etiopia i 1984.

Han er kanskje ikke så kul å se på, han er hvit, ikke har han militær uniform og ikke sitter han på en trone heller. Gammal begynner han å bli også. Ikke helt det samme.. Men jeg klarer ikke å ta hånden til hjertet og synge tekster om kjærlighet og om equal rights, mens jeg roper Selasie I The first! Klarer du?

Snakke litt med Jensemannen da!

2009-10-15T09:57:00.000-07:00

Her for litt siden deltok jeg med på en klima aksjon utenfor Stortinget med Spire som markerte The Global Wake up call. På 2300 steder i 130 land ble den samme aksjonen gjennomført, og mitt mål var selvfølgelig å komme på TV. Og det gjorde jeg gitt..

When I grow up I wanna be YOOOOU!!!

2009-09-12T03:58:00.000-07:00

Ja.. kan du klandre meg, tenker jeg. Jeg er ganske kul. Til tross for at jeg anser meg selv som lite materialistisk, omsorgsfull, snill, smart, og ganske så samfunnsengasjert, har jeg prioritert mine særdeles lave månedslønner og investert i hele tre leopard jakker. Jeg har STIL. Bare sjekk acsessoarene, Wild Africa flaske, dollar chain rundt halsen, noe som ved første øyenkast kan se ut som en magetopp under, og the tiger face. This is Mama Africa, can`t blame YOU if YOU wanna be ME!!!

Ikke bare jenter misunner meg. Min særegne og beundringsverdige stil misunnes også av mange kjekke ghetto boys. Man kan se på bildene under og tenke at "ja, dette var heite, tøffe gutter, disse guttene har stil, disse guttene er bad, disse guttene drar bra med damer, disse guttene må enhver uskyldig ungpike passe seg for".. Men når alt kommer til stykket, så har de egentlig bare gravd den nysgjerrige nesa si ned i Big Sisters Klesskap. Make love to the camera and say "Miiiiiiiiiiiiiina".

Stockholm...

2009-06-30T01:25:00.000-07:00

I helga var jeg på family trip to Stockholm. Jeg var litt bekymret for at en familietur til Stockholm ville inneholde besøk til zoologisk hage, Gröna Lund, Vasa museet mm. Heldigvis ble turen en skikkelig oppvarmer til Kingston(som jeg reiser til om to dager) og Boston(som jeg reiser til om 2 timer).

Jeg møtte heldigvis noen skikkelige kule rastafaris. Han kuleste kalte jeg for Rasta Legolas, og han er egentlig fra Jamaica. Han reiser tilbake dit til uka, så jeg skal heldigvis henge med han der.Det gleder jeg meg til. Og så skal vi gifte oss.

>">

A tribute to Sofienbergparken

2009-06-23T01:11:00.000-07:00

Det er gode dager om dagen. Henger og slenger i Sofienbergparken. Sofienbergparken er en park for nye bekjentskaper, for å se og bli sett. Noen dager har en pyntet seg og føler seg fresh med nyutglattet hår og sminken på TOLV, andre dager kommer enn rett fra jobb, har sminken på halv, setter på seg en kjole som blåser opp og blotter rompa til stadighet, og har falaffelsaus rennende ned fra munnviken, og snart på den litt for korte kjolen.

I Sofienbergparken finner man ALT, og her kan man på hete sommerdager klare seg dag etter dag uten å måtte dra seg lange stykket. Her legger vi oss fast til ved bakken opp mot kirken og der har du MENN. Små MENN, store MENN, men de fleste er mørke vakre tøffe MENN. I øvre del av parken finner du Bunnpris som i følge ryktene ikke skammer seg over å selge deg en iskald ØL også på søndager. MAT får du i kebabsjappa rett ved Bunnpris. For de som liker FOTBALL, så skal du ikke vente lenge før du får en fotball i hodet, og den kan du jo beholde hvis du later som om du blir sur eller eventuelt skadet. For de som liker MARIJUANA, så trenger du ikke skjerpe sansene så altfor mye for å skjønne hvor den deilige krydderaktige dunsten kommer fra heller. Oftest fra samme sted som der du har de mørke vakre tøffe MENNENE. GRILLMAT er det en del av i sommerhalvåret, men det kan ofte være vanskelig å få fatt på rester. Å si høyt at man lurer på om noen har tenkt til å ”overgrille”(grille for mye og gi bort til de på naboteppene, noe som i følge Trine skjer til stadighet i Sofienbergparken)har sjelden funket for meg.

Her har du virkelig alt, og det er nesten så jeg kunne tenke meg å droppe årets sommerdestinasjoner Jamaica og Boston kun for denne mangfoldige parken, som vi også for så vidt kan kalle for mulattbarnparken. I dag ble jeg kjæreste med parkens lokale helt, kalt King of Kings eller også Kylling. Han er vel en del eldre enn meg, men han fortalte meg (og de fleste som satt i nærheten)at jeg er dronningen av Nord Somalia, og også at jeg er QUeen of all queens og The African Queen. Og da blir jo selvfølgelig jeg kjempeglad. Han sa også at Camilla måtte huske å takke Gud for at jeg finnes, og det var jo også ganske pent sagt. Videre ville han gjerne at jeg skulle smake på mangoen hans, slik at han kunne smake mine lepper, og han ville også lukte på armen min for å kjenne hvordan jeg luktet. Dette er selvfølgelig også veldig hyggelig. Og så spurte han om jeg ville låne jakka hans når det ble kaldt. Det trengte jeg ikke, men takk som spør. Så gikk sola ned, og det betydde at han måtte hjem og dusje og skifte, og så skulle han komme tilbake. Men jeg måtte på min siste samba-time før sommeren. Men i morgen skal jeg selvfølgelig tilbake til Sofienbergparken igjen.

"Me waaaaaaaaan daggaaaaaaaahh!!!"

2009-06-07T06:36:00.000-07:00

Kvelden i går var storslagen. Vi begynte sterkt med Selecta Jah Maja hjemme i stua før vi gikk for å møte ektemannen vår Busy Signal.

Vi sto på fremste rad og Maja tok på Busy sikkert 7 ganger, og var veldig fornøyd med dette. Vi var også veldig fornøyde med å få igjennom at han spilte "The ansa", som han senere sa at det var imponerende at vi kunne, da han nesten ikke kunne den selv. Vi fikk skrike "Me wan daggah" inn i mikrofonen som han holdt foran oss, og stemningen var god mellom Lone, Mone og Mione.

Alle jentene i salen var veldig forelska i Busy og han tok seg sikkert 8 ganger i skrittet. Noen av jentene i publikum tafset også litt der selv.. Selv var jeg veldig fascinert av noen av publikummerne, og tenkte at det var mer fremtid i å finne seg en norsk dancehall mann.. Jeg er eldre enn Lone og Mone og tenker mer langsiktig. Jeg plukket meg ut en mann i publikum som kunne både danse OG som sikkert synes at homofili er ok, og det er ikke ofte man finner en sånn dancehall mann. I tillegg var han kjekk.

Etter konserten vinket dj èn på oss, for at vi skulle få komme backstage. Vi hadde noe ambivalente følelser da vi skrevende klatret opp på scenen i våre korte dancehall queen kjoler og høye hæler. Vi var ikke de eneste damene som skulle bak der, og jeg tror ærlig talt at de andre jentene syntes det å komme backstage kanskje var noe mer stas enn det vi syntes. Mens de andre ca 7 jentene panisk sto og bommet tyggis av hverandre og klinte trynet fullt av lipgloss tok Lone inn en snus og satte seg i trappeoppgangen. Man skal helst stå og vente en stund, slik at man kan føle litt på hvor heldig, eller patetisk man er... Jeg ble mer og mer stresset på å komme meg tilbake til konsertlokalet. På grunn av den flotte norske dancehall kongen i publikum og fordi jeg følte meg litt lei, groupie, evt prostituert. Lone og Mone hadde det på eksakt samme måte.

Så sier Lone høyt: Hei jenter, vi stikker a!!! Så når de kommer ut for å hente alle jentene, så er det ingen igjen. Ha ha ha!!! Noen av jentene syntes Lone var morsom og kul, mens to av dancehall queensa hadde visst litt for store forhåpninger til kvelden til å kunne være kule. Hun ene begynte fanatisk å riste på hodet, nesten som et panikk anfall eller rett før døden kramper..NEI NEI NEEEEEI, sa hun mens hun fremdeles ristet krampeaktig på hodet. Herregud, herregud, du vet ikke hva du snakker om ass!!!.... Du har tydeligvis aldri vært på Jamaica og festet med han!! NEI NEI NEEEEEEEEIIII!!!.

Lone ble litt satt ut og overrasket, og mumlet fram et: Ehhh, nei da...nei da, da setter vi oss og venter da...Jaa.. Hun sverget på å aldri åpne munnen sin igjen, og presser nok en snus inn i kjeften. Det skal ikke så mye til å få en på tygga eller å få revet ut noen hårtafser. I krig og i kjærlighet er alt lov, og damer som venter på å smelte siklende over Busy Signal er tydeligvis klar for å spre rundt seg med både kjærlighet OG krig. Og vi har faktisk ikke festet med mannen på Jamaica, men Daniela har vært på fest med han i Trinidad og hun har sagt at han var innmari innmari kjedelig.. Dette turte hverken Lone, Mone eller Mione å si til dronningene.

Men så kom vi omsider inn. Busy satt i sofaen med røde øyne og knasket i seg halvmodne jordbær(de koster nå 10 kr på Sultan), nøtter og first price appelsin juice. I den andre sofaen satt en dame som så ganske sur ut, sikkert veldig gøy for henne å møte kåte tenåringsjenter hele tiden som har lyst på det som muligens kan være typen hennes..

Vi var godt fornøyd med å få bilde med han. Mione var litt skuffa over at hun ser ut som en kåt giraff på det eneste bildet som finnes av henne og denne mannen. Men vi tror nok at dancehall queensa muligens ble enda mer skuffa.

Vi fikk autograf og hilsen og tok bilde med han, og så snakket vi med korgutten som hadde dødslyst til å være med oss på byen, på Club 13, i Trondheimsveien med samme gatenr. På vei ut møter vi Raggabaldergutta, og Maja prøver seg(litt flau for å bli sett på som en groupie) på litt humor "jassåååå..er det her nachspielt er?". Hun får et tomt nei tilbake, og humoren hennes ble tydeligvis ikke oppfattet som humor, noe som førte til at situasjonen egentlig ble enda flauere. Når vi kom ut i lokalet igjen kikket vi ned. The walk of shame.....

Club 13 er det nye IT stedet. Lone satte seg fast på Peoples, men Mone og Mione fortsatte.
Club 13 ligger i underetasjen til Bør og Børson, noe som betyr at det blir et svært mangfoldig sted. Vi kosa oss inne, til tross for at de høye hælene begynte å merkes godt utover kvelden. Vi trekker sykt bra med gutter, og her er et utdrag av noen av kveldens replikker.

Mann: Hva heter du?
Mina: Jeg heter Mina.
Mann: Å herreguuuuuuuud, jeg heter OGSÅ Line!

Mann: Hva heter du da?
Maja: Maja heter jeg!!!
Mann: Å herreguuuuuuuuuuuuuuuuud, jeg heter Maria jeg og!!!

Mann:Du... kan jeg få bomme en tyggis?
Maja: Eh joda(litt overrasket over at det ikke var røyk han skulle bomme.)
Mann: Takk,..jeg så nemlig at du sto der og knaska!!!

Mann: Døøøh, jeg har også sånne venner da!!
Mina: Åssen sånne venner da??
Mann: DAAAAAAHHHH!!
Mina: ?
Mann: Jeg har sånne venner, faktisk....
Mina: Hva slags venner snakker du om? Som han der borte?
Mann: DAAAAAAAHHH!!!
Mina: Hmm..javel, er det bra eller dårlig da?
Mann som måler meg opp og ned og titter sleskt på puppene mine over sine runde flaskebunnsbriller: Jo, det er braaaaaaaaaaa....
Mina: Å, sånne venner som oss?
Mann: Jaaaaaaaaaaaa..Ja.... DAAAAAAHHH.. DUDUDUDUDUDUUUUU... Jeg har faktisk sånne venner som dere.
Mina: Så kult da...

Så går Mone og Mione hjemover og kjøper seg dagens andre oste og bacon pølse nr(20 kr på 7 eleven). Det var en bra kveld!!!!

WICKED WICKED WICKED exercizing, not sexercizing!

2009-06-06T06:04:00.000-07:00

Jeg har blitt verdens dårligste blogger..

Kjærlighetsorger, skada hjerner, frosker det ikke hjelper å kysse et SEKUND, MYE JOBB er av grunnene for dette.

I stedet har jeg begynt å danse.

I kveld er det Busy Signal konsert og om en måned reiser jeg visst en tur til Jamaica skulle det plutselig vise seg. Jeg la ut videoen her, men Mone og Lone sier jeg er for lettkledd og at de kan se trusa mi. Og at den kan bli misbrukt. Jeg kan liksom ikke helt se det skje...

Et forsøk på å være morsom..igjen...

2009-02-11T11:58:00.000-08:00

Det har skjedd mange ting siden sist, og at jeg har oppdatert bloggen eller lært meg å danse har ikke vært av de. Så hva har skjedd siden..kan det ha vært november 2008?

Siden sist har jeg:
1) Vært i Karibien..

2) Vært på 3(3.....)hytteturer.

3) Vært på Tøyenbadet

Det siste skjedde i dag. Avtalen var som følger: Frida, Maja og jeg skal gå fra sentrum opp til Tøyen etter skole/jobb. Frida skal ta med bikini til meg.

Dette skjer; Frida møter opp i verdens høyeste hæler UTEN bikini til meg(uten bikini og håndkle til seg selv og forsåvidt). Jeg som er så økonomisk at jeg planla å gå begge veier for å spare 50 kroner er sur og nekter å kjøpe en stygg bikini til 300 kroner for å kunne la være å skuffe meg selv når jeg endelig tar meg sammen og skal "begynne å trene igjen". Frida kjøper en rosa bikini. Jeg kjøper verdens minste overdel fra H og M til simple 30 kroner. Alt er bare velferd.

Frida sine føtter gjør vondt og hun ser litt mistilpass ut der hun vralter seg oppover løkka. Hun vil ta trikk. Jeg vil ikke, og Maja vet at jeg er vanskelig på sånt og går med meg(for å vise meg veien...) Vi fant verdens raskeste snarvei gjennom denne kjente tøyenhagen. Snø var det mye av der, og på dager som denne er snø ganske så pent. Vi ankommer samtidig med Frida, som ikke er så glad i den fine snøen.

Rart å dusje med så mange eldre nakne damer, det er visst lenge siden jeg har gjort dette, og TØYENBADET har jeg aldri vært på. Jeg vet det er der Frida med hjertet i hånden hadde sex for første gang.

Vi svømmer blant folk med veldig ulike svømmestiler og jeg ser at min svømmestil er mer beskjeden enn mange andre sin. En mann med svømmebriller ser på oss under vann og vi tenker at det får være måte på, så vi går i badstu. Der er stemningen sånn at folk ikke snakker med hverandre, de som MÅ si noe hvisker. Kommer det en dame med en unge inn sitter alle og ser sinnsvake ut og smiler til denne ungen, ja, det er slikt et fint kvinnefellesskap i disse badstuene på Tøyenbadet. Flere av damene sitter nakne i lotusstilling og puster på en spesiell måte. Jeg legger igjen merke til at min måte å puste på er mer beskjeden enn mange andre sin..

Alt i alt var dette en fin opplevelse. Vi får med oss Frida på å SPASERE hjem. Hun detter, vi dør, jeg har ikke spist siden lunsj og går hjem og spiser en hel hest.

Dry Cry...

2008-11-25T15:25:00.000-08:00

Her har jeg gått i hele høst og grini fordi denne mannen ikke spilte i Oslo fordi han var så korttenkt å hetse homser.

Så får jeg høre at disse kameratene mine skal spille i Trinidad. (Nå er det 12 dager til jeg reiser.... OMG.)

I tillegg har three little birds hvisket meg i øret at de kommer til å bli min og Danielas nye kjærester.

Så da sier æ bare på arrrrrendalsdialekta mi, tøørrrrrrrk dine krrrrrokkkodrrrriiiiletåååååreerrrr..

Love love love..

2008-11-20T13:09:00.001-08:00

Jeg elsker å bo i Downtown Oslo. En gang, da de bygde rett nedenfor vår franske balkong i 4. etasje, satt Øyvind, Jon, Hanne som var på besøk for anledningen, og jeg i flere timer midt på natten og så på to 16-åringer ha sex i ca. 2 timer.

Da jeg var i Costa Rica var det gjengslagsmål så blodspruten sto.

Og hver gang det regner går den eldre afrikanske mannen forbi med sin sykt lekre leopardparaply jeg kunne deltatt i den ovennevnte slagskampen for å kunne pryde meg under neste Raggabalderfest.

Nå nettopp kikket jeg ned på to høye mørke kjekke menn som går svært konsentrert bortover og teller pengene de nettopp har fått..

Nå sitter det en fyr på fortauskanten litt borti gata og tenner opp et bål. Sweet... Hvem savner vel fuglesang og fjelltopper med ekkel snø?

At jeg ikke kom med noen sladrehistorier etter forrige helg har ingenting å gjøre med at helga var kjedelig, og jeg hadde ikke tid til hverken å skrive blogg eller å se ut av vinduet på kvelden. Det var bursdagshelg for meg, happy 24, og helgen var gøy og jeg fikk alt jeg ønsket meg, og om de andre naboene følger med ut av vinduene hadde de det sikkert ganske moro med å følge med på meg også..

Geek..

2008-11-06T14:47:00.000-08:00

Med fare for å virke som en geek. ...

Sitter på msn og så skriver Bobby til meg, men han skriver ikke hei eller hi eller hola, men .......... - obama. Først tenker jeg at det likner litt på swahili, mambo... Hawaiansk - Aloha.. Så tar jeg den... litt for sent..

Verden har virkelig forandret seg litt de siste dagene.

Shaved, clean, pink and pretty...

2008-11-06T13:17:00.000-08:00

Jeg elsker å ha venner fra Trinidad and Tobago i mitt Facebook-nettverk, for da kommer man over ting som dette:

Now hear...dem gyal n dem goin n shave 2night cuz dey dont want no more "bush" dey wah obama!!!

Just gotta love it..

Black Power Week

2008-11-05T12:18:00.000-08:00

Det er ikke hver dag jeg skriver om politikk på denne bloggen min, men er det en dag i år jeg skal vie til politikken så må det bli i dag.

Denne uka kan vel sies å være historisk innen afroamerikanere i USA sin historie.

Tirsdag var det finale i amerikanske "So you think you can dance". Minutter før vinneren av tittelen Amerikas "most popular dancer", står to svarte gutter igjen på senen. Historisk. Han ene av de vinner. Og dommerne halvveis gråter og forklarer at det er stort at to ulærte dansere (les svarte dansere) vinner en konkurranse som denne.

Og i natt vant jammen i meg Barack Obama presidentvalget i USA.

I dag fikk jeg en sms av søte snille Yahya hvor det sto : Lets paint the White House with the black colour to support Obama the president of THE UNITED STATES OF AMERICA. Send it to all people who care 4 black revolution.

I dag fikk jeg også denne sjarmerende mailen av min mor på Kongsvinger, og jeg synes den forklarer mitt synspunkt på hele greia ganske bra, utenom at jeg ikke fulgte valget i natt, men la meg klokken 23.00 i går kveld.

"Jeg klarte ikke gå å legge meg i går. Ble sittende å se på valget og på dokumentar om Obama og Mc Cain(?).
Dette er stort. Merkelig at det ikke er selvfølge. Akkurat som vi lever i en sprø, sprø verden hvor man kan sende folk til månen og mer enn det , samtidig som at det er nytt at et vakkert menneske med et klokt hode skriver historie fordi han blir president og hudfargen er litt mørkere enn min.....Forresten omtrent lik etter at jeg har vært 1 mnd på Tobago......

Obama har jo fått både ros og kritikk. I det hele tatt har det blitt skrevet mye om dette presidentvalget. Det har blitt sagt at det har vært for fargefokusert, at man ikke egentlig har tenkt på hva politikken som Obama og Mc Cain virkelig står for (for eksempel at Obama har et svært så strikt syn på konflikten Israel-Palestina). Kritiske røster har også sagt at Obama eeeegentlig ikke er svart, at han har vokst opp på Haiti med sin hvite mor. IKKE VET JEG. Og at man kan lure på hva verden skal gjøre når man ikke lenger har Bush å skylde på. At amerikansk politikk går mye dypere enn det Bush har hatt makt over. Uansett kan man vel si at dette valgresultatet representer håp for mange, meg deriblant.

Denne uka har også gjort meg til kommende miljø- og utviklingsminister. En kamerat av Rebecca som heter Nana (yes, vi er venner på facebook) skrev på statusen sin at han sikter på å bli statsminister i Norge i 2021(?), for hvis svartingen greier det, kan han også greie det. Han skrev at Rebecca kan få være kulturminister og få invitere hvilke artister hun vil til Norge (NB. Nas hadde med kona si på mandagens konsert, Becca, så kanskje du bør være litt diskret framover!). Jeg skrev at jeg gjerne vil være utviklingsminister. En venn av Nana wrote a comment (Facebookspråk i kursiv) som "Yeah, black power" på Nana sin status. Nana skriver videre at vi må ha et navn på dette partiet og at dette navnet kanskje bør være "Barn av regnbuen". Ikke noe white power, og ei black power, for i framtiden skal vi alle være en brungrå masse. Dette liker jeg.

Et enkelt mattestykke:

+

=

Kan vi være enige om den?

Så derfor vil jeg gratulere dere alle, dere brothers and sisters og alle barn av regnbuen!!! Og jeg vil også minne dere om konserten med Tiken Jah Fakoly på Parkteateret på fredag.

(Raggabalder må nok dessverre utgå denne fredagen, ikke har jeg fått noe respons på min forespørsel om VIP kort heller........)

Kjærester..

2008-11-03T13:17:00.001-08:00

Helgen var vellykket. Jeg fikk mange nye kjærester og Daniela og jeg har begynt å legge inn aksjer hos Raggabaldergutta om å lage musikkdokumentar med de på Jamaica.
De måtte visst snakke med kjærestene sine først. Vi var veldig harde på å kommentere at vi går inn for steinhardt arbeid og at vi kun jobber på strenge kontrakter( og at heller Sean Paul`s lille girlfriend skal begynne å bekymre seg. Evt. Elephant man sin lil boyfriend).

Vi smisket også og sa at vi var veldig klare for en liten "big up for Mina and Daniela" over høyttaleren under Raggabalder på Rå på fredag. Du kommer vel???

Buyaka!!!!

Menne gutta... er det mulig at vi får VIP kort på alle raggabalder arrangementer? Vi kommer ALLTID og dere kan også takke oss for at vi tar med oss(og stadig skaffer oss flere) kjærester.. Fette kult sier dere???

Natten som gjør dagen..

2008-10-26T13:19:00.000-07:00

Helgen har på mange måter vært litt hard. Det har vært Stormøte/Årsmøte i Spire, organisasjonen der jeg jobber. Lørdag morgen er jeg på kontoret på Grensen klokka 8. Først ser jeg at jeg ikke har nøkkel til porten utenfor kontoret, og denne er låst. Kommer meg heldigvis inn på mystisk vis, henter alt utstyr og reiser til Kampen Menighetshus, kaffetraker fungerer ikke, kabel til prosjekter ligger ikke i veska og kabelen til laptopen er ikke på plass. Flaks.... Men plutselig ser alt ut til å løse seg og konstituering er i gang og jeg skal være referent hele helga. Jeg har en hånd på laptopen min og en annen rundt sakspapirene mine. Busy dame vet du. Så ser jeg flammer. Jeg har lagt papirene mine oppi telysene som i utgangspunktet hadde en intensjon om å skape god stemning. Noen ler. Andre ikke. Typisk meg sier du?

Jeg ble etter denne noe harde dagen derfor lykkelig da jeg på lørdag kveld fikk vite at klokken skulle stilles en time. En time mer med moro. En time lenger med Raggabalder i skatehallen på Hausmania. Jeg klarte å overtale Maja, som i utgangspunktet var ganske 1)Full 2) Trøtt 3) Sulten, da vi fant ut at vi skulle ta en titt. Etter et pizzastykke var vi på vei. Maja bemerket at hun NÅ var 1)Blitt edrul 2)Trøtt 3) Mett og ikke i noe særlig danseform i hvert fall.

I køen inn til skatehallen skjønner jeg at 1) Ingen må vise leg 2)Folk er ganske fulle 3)Peace and love er noe som hører med til reggae i andre land enn Norge. Vi blir nesten knuffa ned, men så møter vi jammen på norske Christina som vi traff da vi bodde i Puerto Viejo og hun utbryter forskrekket: "Get me out of this place, I neeeeed some lovers in my life u know. Aiiight gals, Hej då, jag måste gå nuh!!!"

Vi kommer inn og vi eeeeeelsker det! Stort! Øl til 30 kroner! Og dancehall! Vi tror vi er i utlandet, og tar av skinnjakker(hot) og skjerf (hot) til fordel for leopard topp (HOT), og danser og svinger oss. Så mye for Maja sin danseform tenker jeg der jeg ser henne gå bananas foran scenen mens jeg gjemmer meg litt bak høyttalerne. Vi møter snart ganske så høygravide Ida som vi møtte i Brasil og kjæresten hennes Nino fra Brasil som vi også møtte i Brasil. Brasil... Jeg liker å si det mange ganger nemlig. Jeg liker Brasil. Vi blir bedt på bursdagsfest om to uker og vi elsker livet!

Vi vurderer om vi skal kjøre "sexydansen" eller om vi skal kjøre" Kjør din egen stil- jeg tror jeg er en rastafari-mann dansen". Vi kjører sistnevnte og rastagutta elsker det og sier vi er kule. Etter å ha gaulet til "Batti no fi fuck, pussy no fi suck" og andre herligheter gir vi oss mens leken er god, og går hjem. Eller hvertfall utenfor.

Vi blir stående og snakke litt med den gambiske dørvakta. Litt borti gata er det to gutter som sloss, Vi prøver å spørre dørvakta litt om han kanskje ikke skal bryte inn..??? Han ler og sier at "haha, neida de er jo bare to da". Vi hinter videre om han kanskje ikke tror at det kan utvikle seg, siden den ene gutten på dette tidpunktet ligger på bakken
" Haha, neida, de har jo ikke kniv da"... Maja og Mina undrer seg på hvordan han vet dette. Videre sier han" Jeg tror de andre i gjengen er sivilpoliti. Jeg så hvordan de tok han ene ned i bakken. Jeg filmer på mobilen min da. Mina tenker at det er kult at så mange gambiere i Norge har lært seg slang og bruker ordet "da" veldig mye.

Så kommer det en nordlending bort til oss og sier: "dåkker har ikkje sigarettarrrj?"
- Nei, sier vi, men er sabla blide mot ham, for vi tenker at det jo kan hende han kjenner Raggabaldergutta og "Bombo-lars fra harstad som e murderah".
- Vil dåkker røysjjke HASJ i lag me mæ, vil dokker ikkje bli med te masssjorsssjjjtua, sier han.
- Det hørtes fristendes ut, men nei takk, ikke i kveld sier vi.
- Dokkerrrj e kuuuule dama asså, sier han. Dokker ska vitæ at æ bare spør jæææævla sexy dama om å bli med mæ hjæm.
- Helt konge, sier vi.
- Æ liker når daman tar av sæ alle klæran og æ gjørj det samme... Tog dokker metaforen?
Vi avfeier vår teori om at dette er kompis av Rabbabalder gutta. Ekte dancehallgutter snakker ikke i metaforer.

Rett nedenfor oss står to 17 år gamle jenter og snakker med en hvit 17 årig gutt med kommunegrått hår som på en måte er dandert i noe som noen kunne vurdert å kalle dreads.
Hun ene spør gutten: Er du liksom black guy eller er du liksom white guy med de dreadsene?

På vår andre siden står det en fyr med ryggen til og tisser ut mot Akerselva. På andre siden av elva kommer det gående noen jenter og gutten snur seg vekk. Mot oss. Maja og jeg gikk hele veien hjem og sang: "Vi har sett en peeeeenis, vi har sett en peeeeenis". Dette skjer ikke akkurat hver dag for tida.

Så er det noen typsike hausmanitter som begynner å yppe på noen mørke jenter med attitude sammenliknet med, tja, skal vi si Daniela ti ganger? Eller meg når jeg viser at jeg er tiger..?
- Han kaller oss horer, han kaller oss horer, skriker jentene i estilo "I HATE YOU SO MUUUCH RIIIGHT NOOOOW...AAAAAAAW!!!!". Og når de går ler guttene av at de nesten fikk bank(ikke no å skryte av å nesten få bank av jenter i stilletthæler, tenker jeg).

Og inntil veggen har det hele tiden sitti en gutt med hodet i fanget og grini.

Så ruller det tre politibiler nedover bakken til Skatehallen. De sånn cirka fem politimennene begynner å lyse nedi buskene med lyktene sine, og en gutt sier:
- Jeg har satt ham. Han er i buskene rundt svingen der borte.
Politimannen spør om han ikke heller kan bli med å vise hvor det antakeligvis ganske forslåtte mennesket ligger.
- Nei, sier gutten på "er du dum eller??-måten". Politimannen tusler med halen mellom beina og lyser videre mellom lave og høye gresstuster. Big up for purken..

Så går jeg hjem og møter på 2 store sirenebiler til, og tenker at alt er vel greit, så lenge det er mann mot mann og ingen har kniv.. Jeg kommer på at batteriet på telefonen er tomt, at laderen ligger i et menighetshus i gamle oslo og at jeg ikke har en alarmklokke og skrive referat dagen etter. Begivenhetsrik kveld.

Skatehallen på Hausmania under et tidligere arrangement.

5 på!!!!

2008-10-20T10:54:00.000-07:00

I helga var jeg som nevnt på dette kondomkurset, eller mer korrekt sagt "Aktivt Valg"-kurs, opplæring i hvordan drive seksuell opplysning for ungdom. Dette er visstnok et konsept som har blitt utviklet i Jamaica, og dette er jo nok til at jeg elsker å stå opp klokken 07.30 både lørdag og søndag morgen.

Altså Daniela og meg på eventyr...

Fredag ettermiddag: Det begynner fint. Daniela og jeg er forsinka.

Vi tar trikken til Sinsen kryss og leter etter noe som heter Haraldsheimen Vandrerhjem. Vi går der jeg tenker at det bør være, og vips så er vi på Aker Sykehus og er enda mer forsinket enn før. Heldigvis har vi bodd i utlandet og er ikke redde for å føle oss som bønder i byen og spørre om veien(jamfør: Mina for et år siden spør på 7 eleven på Løkka hvilken vei trikken til sentrum går..)Vi spør endel folk. Aner ikke, svarer de. Så møter vi en mann og en dame sånn i 50-årene.
- Hei, unnskyld, sier vi og ser driiiiiiiitsøte og sjarmerende ut. Dere vet ikke hvor Haraldsheimveien 4 ligger?
. Hmm... Jeg visste det engang, det høres kjent ut. Men jeg tror jeg har glemt det.

Så drar han jammen i meg opp en GPS av lomma og sier med et lurt smil: Jeg har jo denne GPSen da.

Vi smiler fra øre til øre, såååå braaaaa!!!

SÅ står vi der og liksom ser på hverandre. Han ser på oss og synes tydeligvis at vi er rare. Vi ser på ham og synes han er litt rar som bare holder gps´en i hånda. Så legger han den ned igjen og sier: hehehe. jaaaaa..... hade da..

Hva skjedde der egentlig????

Kvelden ender hvertfall bra. Vi får lov til å skrive alle navn vi kan for "vagina", "penis" og "samleie" på post it lapper, og jeg elsker å endelig dra nytte av vokabularet jeg har lært meg i karibien. Som pum pum, punani og body. I tillegg synes jeg det er stas å briefe med ord jeg har lært av Øyvind og Jon, - Kjøttrosa, og fra Anders Fevik, - Dragsluket.

Lørdag:

Vi sitter ute og har en pust i bakken og en røyk i kjeften da det kommer en fyr ut. Jeg tenker at han ser litt kald ut på føttene der han går i tøysandaler uten sokker i. Han setter seg ned på bordet vårt, sier ingenting.
Hei, sier jeg.
Hei, sier han.

Så løpet tankene mine plutselig ca 12 år tilbake da klassen min var med på "5 på", den NRK-sendte spørrekonkurransen for barneskoleklasser, som min klasse var med på da vi var 12. Jeg tenker straks på dette, selv om jeg heller burde undre meg over hvorfor han har en lommaradio i lomma.

Jeg sier: Du, du har ikke vært med på 5 på tidligere?

Han blir litt rar i ansiktet, og svarer overrasket at han har det. Det er HAN på MOTSTANDERLAGET som SLO OSS, HAN som ALLE jentene syntes var litt SØT og veldig flink til å svare på spørsmål relatert til 5. klasse pensum.

Til dere som var med på 5 på. Eivind har det fint han. Og hvis du lurer så var lommeradioen en hobby han har, da han prøver å få tak i speidere som etter hva ryktene sier har samlet seg oppe i skogen et sted. Men han fikk ikke tak i de.

Resten av dagen er fryd og gammen. Daniela og mitt lag vinner kondomstafetten.

Søndag: Litt trøtt. Egentlig hele dagen. Vi får en kake jeg aldri hadde kjøpt hvis den ikke var gratis, og den var egentlig overraskende god. Sjelden jeg spiser kaker med melis på toppen nå til dags egentlig. Vi er klare for å ta Norges og karibiens ungdommer med storm.

Tre dager i en moderne kvinnes liv..

2008-10-16T13:33:00.000-07:00

I går lå jeg syk og trodde at jeg skulle
1)dø
2)ikke komme meg på jobb i dag

I dag har jeg vært på jobb og til og med stått på Egertorget med Spire, markert Verdens Matvare Dag og samlet inn underskrifter for å sikre bønders rettigheter i sør og et bærekraftig jordbruk.

I morgen skal jeg på "kondom-kurs"(Eventuelt "Aktivt valg-kurs") med Røde Kors. Vi skal lære om seksuelt overførbare sykdommer, og jeg skal lære med hvordan jeg kan instruere smårollinger(eventuelt karibiske mannebeist) i å sette på kondom.

Tre tilfeldig utvalgte dager i mitt liv.

Penelope..

2008-10-15T12:04:00.000-07:00

Jeg er syk og det hele er ganske trist. I dag har jeg derfor leid TO filmer. Den ene er en kjærlighetskomedie med Mc Dreamy i, den andre en eventyrkjærlighetskomedie(regissert av Reese Witherspoon), der Christina Ricci spiller en jente som er født med en forbannelse, nemlig en grisenese, og hun leter etter den ekte kjærligheten som får forbannelsen til å oppheves.

Så tørker jeg tårene og drømmer om drømmemannen som kan lage te med sitron og ingefær til meg, for det ligger nok fremdeles i bæreposen..

I see some weirdness..

2008-10-12T13:46:00.000-07:00

Jeg blir så forbaaaaannaaaaa!!!

2008-10-09T13:17:00.000-07:00

Jeg har kjøpt meg vitaminer.
Ikke gått til frisøren på evigheter.
Iblant retter jeg håret for å streeeeeeekke det ut.

ALLIKEVEL BLIR DET IKKE LENGER!!

Noen eksempler:

Mina på byen.
Venninne av Mina: HEI MINA. Så KOSELIG å se deg igjen. Ser du har klipt deg!

Mina sitter hjemme i sofaen. Telefonen ringer.
Kamerat av Mina ringer Mina og sier: Hei Mina, kjæresten min så deg i dag, men du så ikke henne. Hun sa at du har klipt deg!?

Mina ber David/Davito/Mr. Latino om å sjekke bloggen:
Og så skriver søren imeg David/Davito/Mr.Latino til meg på msn: Jeg sitter og ser på bildet av rompa til Maja nå. Hun har såååååå langt hår.

JEG HAR OGSÅ LANGT HÅR. JEG HAR IKKE KLIPT MEG. JEG KLIPPER MEG IKKE. JEG SKAL IKKE KLIPPE MEG. JEG SPARER. JEG HAR SPART I 5 ÅR. HÅRET VOKSER BARE GANSKE ENKELT IKKE MER!!!

Sånn, nå har jeg det bedre.

Bad hair day?

Soy puto y soy feliz..

2008-10-09T12:13:00.000-07:00

I dag etter som vanlig altfor mange timer på jobb,* møtte jeg Maja på iiiist og spiste nudler med no attåt.

* Eksempel på en msn-samtale with a random guy from Trinidad:
Random guy: So what do you like to do for fun?
Mina La Fina: I SLEEP!
Random guy: Oh really..mmmm... with who???
Mina La Fina: WITH MY JOB!!!!

Vi hadde det alltid gøy og oppfører oss litt sånn at vi alltid blir litt flaue når vi tenker over at folk ser oss oppføre oss på den måten. Maja forteller om sin nær døden opplevelse på sykkel i går, og jeg forteller om min nye fiiiine t-skjorte som jeg har nesten designet selv og bestilt fra et genialt sted som heter Vistaprint.. Der kan man av en eller annen skummel grunn bestille fine t-skjorter gratis(GRATIS?)Ja, gratis.. (Hm?) Ja, helt sant.. (Hvorfor det?) Vet ikke... Maja foreslår at jeg skal bli med hjem til henne, så kan hun få se ordentlig på t-skjorta mi, og jeg kan få se ordentlig på skrubbsåret hennes. Du får se min, hvis jeg får se din, ikke no nytt i det..

Maja begynner allerede på vei hjem og skryte av hvor stort skrubbsåret er, og oh my god liksom ELEFANTHUD.. Jeg tenker i mitt stille sinn at det egentlig er ganske greit at ikke Elephantman kommer til byen, for Maja, "elephantdamaaaa" hadde kaprja elefantmannæææn rett forjan øsja på mææ(leses med Tromsø-dialekt). Snakk om flaks. Jeg begynner selvfølgelig å skryte av t-skjorta mi.

Den er så fiiiin. Tipper de eldre damene på jobben min synes det samme. Jeg tenker at så lenge de kan språk nok til å forstå den, så har de levd livet litt selv og tar humoren.

T-skjorta er sterkt inspirert av filmen "Lunatic", selvfølgelig fra Jamaica. Rollefiguren i filmen heter Inga Smith og hun er en tysk dame. Hun er ganske vittig. Det er på en måte en ganske feministisk film, og selveste Inga roper ut til alle de karibiske mennene "Pum Pum rule"(noe sånt som at det kvinnelige kjønnsorganet ruuuuuler(eh(eh)eh)), og derfor lovver vi Inga Smith(og derfor kan du jo gjette hva som står på baksiden av trøya mi, men det er en helt annen historie).

Dama liggende foran er Inga Smith. Her ligger hun og lufter rompa si, som hun også snakker endel om i filmen.

Maja har da hatt hell i uhell når skrubbsåret er formet som The Lion of Judah. Eventuelt Afrika eller Haille Selassie.Og PS. Det var Maja som sendte bildene sånn til meg, hun er ikke så god på sånne tekniske ting og sånt...Nice peeeeeeenis by the way;)

Mina, a student at the University of the West Indies?

2008-10-08T14:08:00.000-07:00

Ja, kanskje? Jeg er jo den personen som dessverre ikke begynner på studier på grunn av at studiene skal være bra. Jeg melder meg heller på studier på bakgrunn av om studiene er på et gøy sted, eller om jeg kan være et gøy sted når jeg gjennomfører dem. Kanskje litt dumt(veldig dumt sier bror), men foreløpig har det fungert sabla greit.

Av denne grunn har jeg meldt meg inn i studiegruppa til University of The West Indies i Trinidad på Facebook. Jeg får derfor stadig mailer om happenings og kurs og type temauker på denne skolen utenfor Port of Spain, langt borte der i Karibien et sted.

I dag sendte de meg dette: Thursday is retro day....1-4pm...put on ur old school uniforms..games like hop scotch, skip, etc. Lots of fun.

Dette kunne jeg godt ha tenkt meg, jeg får riktige bilder i hodet og jeg kan godt se for meg Mina med capsen bak fram på et studie i ernæring, veterinærlære, medisin, musikkproduksjon, økonomi... ja hva som helst egentlig. Med capsen bak frem hvertfall. Jeg gleder meg til de legger ut bildene på Facebook.

I and I vibration

2008-10-07T10:04:00.000-07:00

Denne høsten/vinteren gledet jeg meg i utgangspunktet til to ting.

1) Elephantman- den stygge, veldig mye mulig hiv-smittede, deilige jamaicaneren med mange varierte hårfrisyrer skulle komme til Oslo og holde konsert på fabrikken.

2) Morgan Heritage, den heeeerlige fine nydelige "jamaicaneren" skulle komme til Oslo og holde konsert på Sentrum Scene.

Først til dere uvitende, en liten innføring i mine to favoritt musikksjangre og mine to favorittmenn.

Jeg er veldig fan av musikksjangrene begge mine loverboys representer, nemlig dancehall og reggae. Det er viktig å presisere at dette ikke er samme greia, noe selveste Morgan Heritage var veldig oppmerksom på å understreke under denne sommerens reggae festival i Uppsala.

På den ene siden har du selveste elefantmannen. Han er dancehallartist, og fører til at folk må på sykehus. Han synger om gangstere som dreper hverandre, om å skyte homofile, og om å pule damer så hardt at fittene deres revner og ambulansen må kjøre dem av gårde. De som kjenner meg, kjenner meg forhåpentligvis som en samfunnsengasjert ung dame, og denne mannen gjør meg derfor litt forvirret siden jeg forsåvidt ikke kan stå helt for han synspunkter, men samtidig er musikken hans så fengende at man kan risikere å komme på sykehus fordi man blir helt vill og gal og danser så man faller om også.

På den andre siden, så har du Morgan-gutten. Han er min store reggae-helt og synger om slutt på krigen og at vi alle må stå imot kapitalismen og Babylon og sånt, elske hverandre og respektere hverandre uavhengig av farge og inntekt. Han representerer alt jeg elsker(inkludert sin egen sønn).

MEN.....Begge konsertene er avlyst!!!!! Hva skjer? No NO NOOOOO!!! All pugging av dancemoves på youtube og sangtekster på lyrics.com har vært forgjeves. And the reason?

Jo.. Elephantman har i følge ryktene avlyst hele sin Europa-turne av den grunn at han ikke fikk lov til å komme inn i Tyskland grunnet sin nedsettende holdning til homofili(og ganske stygge kommentarer om det samme). Sånn går det med dancehall-artistene.

Og, Morgan? Jo, der fortalte Maja meg om at konserten(i DESEMBER!!!) har blitt avlyst av den grunnen at "noen i familien har brukket kragebeinet" eller noe i den duren. Så der har du reggae.

I hvertfall ser du tegninga på at dancehall og reggae ikke er det samme. Og at jeg ikke har noe å glede meg til(forutenom at jeg reiser til Trinidad og Tobago den 7. desember da).

Så derfor fordyper jeg meg igjen i Youtubes mange herlige overraskelser og gleder meg meg over denne skjønne jamaicanske turistguiden i stedet.

Jeg tar kaka...

2008-10-06T15:13:00.000-07:00

Jada, jeg er en av de som har vært så geeky(eller despo?) at jeg har lagt til de jeg tenkte at hadde laget Vaskebur-videon fra you-tube som venner på facebook(P.S Frantz Arne, I love you).

Og jeg er typen som kvepper til når jeg tenner meg en røyk og ser at jeg holder på å brenne meg med lighteren i ansiktet, fordi jeg har glemt å sette røyken i munnen.

Og ja, jeg er også den som kan finne på å sende en melding klokken 5 på natta til en gutt som jeg syntes var (kanskje?)litt kjekk og som jeg tenkte at kanskje var litt gangster, og gangstere tenkte jeg at jeg kanskje var litt ferdig med, og skrev i denne meldingen "Ja navnet ditt er jo som kaka. Selger du kokain?" Til mitt forsvar het denne gutten det samme som en et sted kjent for kaker i Norge, og en kokaindealer var altså det jeg ville forsikre meg om at han IKKE var. Mitt forsøk på å vise hvilken bra jente jeg er og gå fram forsiktig med diverse kinodater og liknende for en gangs skyld, gikk i vasken.

Og allikvel, allikevel, til tross for mine skavanker har jeg en fin jobb, gode venner, og en kjæreste i samtlige av de karibiske havnene i Mellom-amerika.For mer om dette , besøk min gamle "reise/bo-blog" Eller gi litt props to the ice rocker, og støtt opp om konkurrenten min Maja istenfor. Maja har nemlig en sabla fin blogg som jeg anbefaler deg å bli fast leser av.

Takket være henne vil snart Frantz Arne fri til meg, og det var vel også tross alt hun som en gang i tida lærte meg å legge ut bilder på denne bloggen også, så derfor kan jeg også takke henne for at han med navn som kaka, som jeg aldri fant ut om selger kokain eller ikke, vil angre bittert for at JEG - en jævel på det vi liker å kalle for webpublisering(Curriculum vitae: Mange års erfaring innen webpublisering), tar kaka uten hjelp av en dårlig ferdigpose med sjokoladekakepulver fra Rema. Jeg er ikke bitter, bare synes det er innmari RART at ikke Frantz Arne har fridd ennå. Derfor har jeg lagt ut denne videoen, og satser på at teknologien sørger for resten.

Gatekunst med et budskap..

2008-09-29T11:36:00.001-07:00

I Oslo:

........... ............. ........... ............... .......... .......

I Buenos Aires:

Mor i glansen...3?

2008-09-29T11:34:00.000-07:00

Dette er min mors tenkekrok i hagen vår i Kongsvinger. Mor har forresten nedbetalt hele huslånet nå og er gjeldsfri. JIPPI!!!

Fashion victims..

2008-09-29T11:21:00.000-07:00

Her om dagen satt jeg på Kaffebrenneriet med en av mine pene kusiner da to jenter går forbi. Hun ene så noe ukomfortabel ut der hun gikk.

- Det antrekket så ikke så komfortabelt ut, bemerker kusina mi. - Jeg hater å gå i tights, det er så lite behagelig.

Jeg elsker tights, og svarer at: "tights i seg selv er jo ganske greit å gå i. Men det er jo ikke så vanlig å bruke tights SOM bukse kanskje..?"

Jenta gikk i høyhælte(ikke veldig høye)høststøvletter, deilig komfortabel ullgenser og tights. Bare tights. Kort genser. Ikke bukser.

- Jo, alle går jo i det, konkluderer kusina mi.

Og etter dette ser jeg jenter i TIGHTS overalt. Og korte gensere. Og ikke bukser. Bare tights.... Hva skjer med denne moten? Er dette trendy? Jeg henger ikke med...

Comments mottas med takk..

De snille på nille..

2008-08-19T06:42:00.000-07:00

For en stund siden var jeg innom Nille i en random liten småby for å se etter et billig fotoalbum. Endelig har jeg tatt meg selv i nakkeskinnet og funnet ut at jeg skal lime inn de ca 5000 bildene jeg har fra de siste årene utenlands.

Mor og jeg går som vanlig positive innover i butikken, smiler og hilser de noe grå Nille-damene. Jente nummer en har muligens gått et par år under meg på skolen. I hyllene ser vi både "photoalbums" og "scrapbooks", og tenkte at vi skulle høre med jente nummer en som vi også kan kalle fagdama i Nille-dressen.

- Scrapbook er jo sånn man liiiiiimer inn i da(et svært så nasalt liiiimer inn i da), fotoalbum har jo egne lommer til å sette inn bildene(daaaah, herreguuuuud, er dere helt dumme eller???).
- Å er det sånn det er ja, sier vi(litt i tvil om fagpersonens forklaring). Dama mumler noe.
-Unnskyld? spør vi.

- Jæ snakka jo te hu derre da!! (herreguuuud, er dere duster lissom?), svarer hun kjempeblidt og nikker bort på Nilledame nr. 2.

- Å ja, det var ikke greit å vite.. Vi betaler og smiler, selv om jeg har mest lyst til å glefse til fagdama: EXCUSE ME, WHAT IS YOUR NAME AND WHO IS YOUR MANAGER???Jeg sørger for å smile veldig pent til Nilledame nummer 2. Det å smiske med de som kjenner de som ikke liker meg, har nå alltid vært min taktikk og det fungerer sabla bra.

I dag reiste mor og jeg dit igjen, for å kjøpe flere fotoalbum. Eller scrapbooks var det vel egentlig det het det vi kjøpte forrige gang. Samme søte jente nummer en jobber. Jeg plukker med meg en scrapbook. De var fine og kostet 69 kroner. Vi kommer til kassa. Jente nummer to som elsker meg siden jeg var så hyggelig med henne forrige gang, slår inn albumene på strekkoden. 198 kroner. Jeg har tidligere søkt en jobb som lønnskonsulent i et reisebyrå og jeg har pugget utenat det trinidad og tobagiske ordttaket : Rain is weather for no clothes and twenty toes, så jeg VET at 10 tær pluss ti tær er 20 tær og det samme som to personer, og jeg VET at 69 pluss 69 ikke er 198 kroner. Skal ikke skryte på meg å være supersmart, men jeg nevner det bare. Da kommer godjenta nummer en traskende i Nilledressen sin igjen vettu.

- Dere skjønner det at det er uuuuutlendinger(nasalt) som driver å bytter om disse prislappene, sier hun mens hun hever på øyenbrynene.
- Åja, sier vi, og sammen forbanner vi utlendingene som gjør samfunnet vårt til et utrivelig sted å være. Heldigvis har vi de søte jentene på Nille! Ære være de snille på nille..

The times they are a-changing.

2008-07-14T09:08:00.000-07:00

Jeg har nok forandret meg litt siden jeg kom hjem fra mitt opphold i Latin-Amerika og Karibien.

Etter at jeg kom hjem har jeg merket en liten forverring i mine kommunikasjonsevner med nordmenn. Ikke at jeg hadde så dype samtaler med så mange i Costa Rica heller, da samtalene gjerne gikk sånn.

Chico de Puerto Viejo: ødø ødø ødø ødø... sex?...
Mina: Ja, fint vær i dag ja..
Chico de PV: ødø ødø ødø ødø..big waves?
Mina: Fine bølger ja, da er du fornøyd tenker jeg, når du får surfa dagen lang.
Chico de PV: ødø ødø ødø..øl og damer?
Mina: jada, du, du er en fin kar, hæh??
Chico de PV: ødø ødø ødø..
Mina: ødø ødø..
Chico de PV: ødø...

Mitt første møte med jevnaldrede i Norge etter hjemkomsten var på et vorspiel der jeg i mangel på andre samtaleevner endte opp i en dyp samtale om Wendy, hestebladet jeg levde for i alderen 7-sikkert altfor lenge. Diskusjonen dreide seg om hvem av hestene hennes vi hadde likt best, Penny eller Dixie. Dixie var den med flekker, og jeg skjønner ikke at dette kan bli en diskusjon engang, da Dixie var den desidert fineste hesten hennes.

En annen forandring som har skjedd er at heste- og dyrejenta Mina har blitt litt redd for hunder. Dette er ikke så rart, da det i Costa Rica har seg sånn at til og med Paris Hilton veskehundene er drapsmaskiner og gneldrer etter til og med en liten mygg (bemerker at også myggene er drapsmaskiner i dette landet). Hundefrykt og dårlig kommunikasjon med nordmenn henger dårlig sammen.

Forrige dagen gikk nemlig jeg og min mor en tur på Bæreia, da vi 20 meter foran oss så en gneldrende knurrende schäfer. Vi stopper opp, stive i kroppen som to redde elger som ser døden rett i hvitøyet,. Hundeeierne, et ektepar i 60-årene, roper på oss, "- Han er bare en valp som er veeeeeldig kosete". Mor og datter ser på hverandre og har ikke planer om å gå videre. Tydeligvis så er det slik at det i Norge finnes samfunnstapere og samfunnsvinnere. Taperne er som alle vet røykerne og vinnerne er: tatatatatatatata...drums...... HUNDEEIERNE.

I korte ord ble vi tvunget til å komme nærmere, og som røykeren jeg er følte jeg at hundeieren behandlet meg som en hund som var redd for mennesker. Det var ingen vei utenom, hundeieren tvang meg til å trosse min frykt og komme bort til hunden.
- "Ja, nå må dere klappe ham...SÅÅÅÅÅNN JA", sa den ufordragelige hundeieren med sin ekle pedagogiske stemme.

Vi klappet hunden, og den var litt vill, men beit oss ikke. Hundeieren fortsetter å presse oss oppetter veggen, og sier, -"ja, nå kan dere klappe han under halsen, ser dere det???? SÅÅÅÅÅÅÅNN JAAAA,."

Mor er FLINK til å konversere uansett hun, og mens jeg står og småfniser litt som en djevelsk og barnslig unge, stiller hun spørsmål om hundens alder og hundeoppdragelse. I kanskje 10 minutter.
-" Ja, hvor gammel er hunden da?"
- "Den har vel blitt nå, tjaaaaa, skal vi se.. 10 måneder har den nok blitt ja", konkluderer hundeeieren og bruker sånn ca 3 minutter på å få fram dette svaret han kunne ha brukt 12 sekunder på.
- "Men så svær den er og greier", sier mor, fortsatt like "interessert". "Er det viktig at den treffer folk og sånt da, slik at den ikke trenger å bjeffe sånn på de?"
- "Ja, se,....... nå skjønner han at dere ikke er farlige".

.Jeg tenker at hvis jeg som ikke liker bjeffehunder skal være med å oppdra samfunnsvinneren sin hund, så skal jeg ha penger for det. Nå om dagen behandles visst hunder som mennesker og mennesker som hunder. Jeg hvisker hunden i øret at i Kina spiser de sånne som han til frokost. Så ønsker de oss en god tur, og vi går bortover grusveien, ser på de vakre naturen og spiser litt blåbær. Jeg syns blåbæra er voldsomt tidlig ute i år.

Mor i glansen 2

2008-07-03T12:54:00.000-07:00

Jeg satser på at ikke skattemyndighetene leser mine confessions. Mor har nemlig hatt besøk av polakker før. Forrige gang trengte hun hjelp til en å tette en dam min storebror fikk for seg å grave i hagen da han var rundt 12 år. Dette var før han fikk for seg at han skulle produsere hjemmebrent(håper ikke politiet leser denne bloggen) og før han fikk for seg å avle opp piraiaer. Uansett, det var nå på tide å vårrengjøre hagen, det vil si, fjerne steinene min mor i dyp forbannelse hadde kastet i denne dammen i håp om å skjule det algeskitne vannet, forhåpentligvis uten piraiaer.

Min mor snakker endel engelsk, men har nå skjønt at hun neppe vil få noen helnorsk svigersønn, og har derfor fra høsten av planer om både engelsk kurs og spansk 3 kurs. Min mor skulle ikke kaste gråsteinen, for neida, min mor sløser ikke med ressurser. Hun skulle ha steinene i blomsterbeddet. Derfor forklarte hun på sakte, tydelig engelsk: "No, don´t throw the stones. I need them in my bed".

Mor i glansen 1.

2008-07-03T12:48:00.000-07:00

Daniela, mor og jeg er tilbake fra Trinidad og Tobago. Blitt lite blogging fra denne reisen ser jeg. Hotellet der jeg hadde skaffet meg sommerjobb skulle plutselig ikke åpne allikevel, og derfor gjør jeg polakkarbeid hjemme hos min far. Det vil si at jeg får gratis kaffe og dårlig lønn. Men en bonus på kvelden er et glass vin og en røyk med min mor ute i hagen.

I kveld satt vi der sammen og snakket om Tobago og polakkarbeid, da vi så at døren var åpen. Redd for myggstikk som vi er, ropte vi på katten vår Ragnar.

Mor: Ragnar, ta igjen døra.
Mina: .....(i visshet om at det var JEG som SKULLE ha lukket igjen døra) Ragnar, lukk igjen døra!

Ragnar ser dovent opp på oss.

Mina: Det verste er at jeg litt forventer at han plutselig skal gå å lukke døra.
Mor: Han hadde kunne gjort det hvis han hadde villet....
Mina: ......... ......... ............ Ja...... ......... ............ Eller hvis han hadde skjønt hva vi sa.....
Mor: Jævla drittsekk..

Lår...

2008-05-23T11:36:00.000-07:00

Merkelig at når jeg skriver Karibien på ordlista, så blir det Lårhage.

I morgen klokken 11.25 tar jeg flyet ned til Lårhagen, ser dere om en måned;)

One love-good vibrations

2008-05-22T11:23:00.000-07:00

Jeg kjenner at jeg er litt rastløs. Det kan ha med følgende faktorer å gjøre:

1. At jeg for mindre enn to uker siden befant meg i Latin-Amerika og nå befinner meg i Tønsberg.
2. At jeg befinner meg i Tønsberg og reiser til Trinidad and Tobago om mindre enn 3 døgn.
3. At min bror har meditert ca 3 ganger i dag.
4. At han sikkert har sagt til meg like mange ganger at jeg bør gjøre det samme.
5. AT jeg ikke har røyket på tre dager
6. AT jeg ikke har tatt en snus i løpet av hele dagen.

I tillegg tror jeg at det kan ha med at jeg ikke har nynnet så mye i dag.
Nynning. Noen mennesker er sånn. AT de synger og nynner alltid. Når jeg jobbet i fengsel begynte plutselig en av de andre fengselsbetjente å synge på Ole Brumm-sangen. Jeg syntes mannen var morsom og rar, fram til han fortalte meg at grunnen til at han sang var at jeg hadde nynnet på den låta i flere timer visstnok. Så jeg er et sånt menneske. Jeg liker selv å sette dette i sammenheng med at jeg er
1. harmonisk
2. og glad

Fram til min bror nå bemerker at dette kan henge sammen med at
1. jeg er stresset og prøver å unngå å tenke ved å nynne hele tiden i sted.
2. Jeg trenger å meditere for å roe mitt indre.
Det stemmer dårlig overens med min overbevisning om at jeg synger fordi jeg er harmonisk og glad, og blir harmonisk og glad fordi jeg er synger. Jeg som vanlige dager har arbeidet meg gjennom refrenget på diverse Panama Reggae og Bob Marley låter har i dag kun nynnet totalt ca 3 minutter på Bob Marleys One drop og Lisa Nilssons Jag älskar dig. Og jeg er så urolig inni meg. Kanskje min bror hadde rett. Nå har stresset sluppet løst og jeg holder det ikke lenger i sjakk med mine sanger. Min bror har stjålet min stemme, på lik linje med hun slemme dama i Den Lille Havfruen stjal Ariels stemme. Men så vidt jeg husker eventyret så varte dette kun en liten stund. Det er for så vidt ikke noe nytt for meg å være uten stemme, for diverse rom og cola har gjort medvirket til noe tilsvarende tidligere. Og kroppsspråk kan jeg også benytte. Og dessuten, så møter jeg snart min prins i Tobago og han har egen båt akkurat som han i Disney-filmen. Og han forstår meg uansett, og så får jeg stemmen tilbake og synger Bob Marley og Panama Reggae sammen med han, og jeg er aldri stresset igjen.

STRESSBALLS!!!!

Møte med Noruega..

2008-05-21T05:18:00.000-07:00

Det første jeg gjorde ved tilbakekomst til Oslo var selvfølgelig å ta turen på Sikamikaniko., Oslos egen smeltedigel av kulturer , spennende mennesker og brød. Etter å ha lidd meg gjennom 3 timer med 7 år gammel dancehall-musikk og enda eldre r and b låter, kommer jeg i snakk med en DJ fra Trinidad and Tobago. Han kjenner til det nyeste (de siste 5 år) fra Jamaica, men dessverre har han fri nettopp denne kvelden, så de spiller Burn it up med R.Kelly for 5. Gang. Jeg får lyst til å reise til Trinidad and Tobago. Så snakker jeg med en fyr med et safariselskap og hans Masai-kamerat, og kvelden begynner å gå mot en ende.

Jeg og min venninne Veronica står ute og tar oss en siste røyk da en ny fyr kommer bort. Samtalen går som så:
Ny fyr: Hæissan, hvor kommer du fra a?
Mina: Jeg kommer fra Kongsvinger.
Ny fyr: Å jasså jæ, det er en fin by, jeg har sitti i fengsel der.
Mina: Sier du det ja? Jeg har jobbet i fengsel der!
Ny fyr: Kødder u? Kooooonge a.
Mina: Helt konge.

Jeg oppdrar ham litt og sier at han ikke må tro det er noe å skryte av å ha sitti i fengsel og at å smugle dop og voldta ikke er noe å være stolt av, men han beroliger meg med at han bare ble tatt for "å tisse på åpen gate". Han vil gjerne være med meg på nachspiel og med min”nyligkommethjemfraKaribienfeministattitude” klikker jeg. Han spør meg hvorfor, og jeg sier at et NEI er et NEI. Han sier det blir mye lettere for ham å gå hvis jeg sier til ham at han er stygg. – DU ER STYGG, sier jeg, og alle går hjem fornøyde.

Et par dager senere møter jeg ham på en kafé, der han lager meg en cappuchino. Han ønsker meg lykke til med jobbsøkning, og sier at en søt jente som meg, må klare å skaffe meg jobb ganske så raskt. Videre tipser han meg om Fengselet på Grønland, for der sitter det så mange kjekke gutter. Og jeg tviler vel ikke på at det ikke er så lenge siden han hilste på de. Jeg takker for tips og nå møter jeg denne vennlige herremannen hver dag. Jeg elsker å bo i sentrum!

P.S. Jeg tror jeg stikker til Trinidad and Tobago til helga jeg.

Flaks hverdag aldri er hverdag...

2008-05-18T05:22:00.000-07:00

Til dere faste lesere av min frekke reiseblogg. Her kommer fortsettelsen. Vel er vi denne gang ikke plassert i verken vannkanten, millionbyen til Evita eller i regnskogen, men vi er i Oslo. Så lenge man ikke lar livet bli en rutine, så vil det heller ikke bli det.

I går var 17. mai. Jeg brukte dagen til å observere afghansk dans i gangen og observere afghanere danse Michael Jackson i stua. Jeg elsker 17. mai når jeg ikke må henge kun med nordmenn. Jeg er veldig opptatt av at alle skal føle seg bekveme med nasjonaldagen, for tross alt feirer vi jo ikke grunnloven, men dagens Norge, og det består av oss alle. Derfor ønsker jeg den utenlandske mannen i kassa på Bunnpris gratulerer med dagen. Han blir litt rar og sier takk det samme. Så sier han noe på en gebrokken norsk jeg ikke forstår så mye av. Samtalen går sånn her:

Mann: Gikk du til slott? (Mina tolker det til: Det gikk til slutt).
Mina: HÆ?
Mann: Gikk du til slott ? (det gikk til slutt!!!ganske likt.
Mina: Å jada, det gikk til slutt. Det ordner seg alltid.

Senere gikk jeg ut på RÅ med en barndomsvenninne som har bodd litt for lenge i Nord-Norge. Hun ser litt ubekvem ut på det tette dansegulvet og kikker litt småskremt opp på de høye, vakre, mørke mennene med capsen på snei. Så sier hun at hun skal ut å ringe til en 3. venninne. Hun løper ut døra og jeg står der forlatt med en øl i hver hånd. Lite visste jeg da om at en tekstmelding skulle renne inn kl 4 på natta med en unnskyldning(sorry at jeg stakk) og en forklaring(jeg ble helt satt ut). Hun har bodd for lenge i Nord-Norge

Men kvelden min var fin uansett. Jeg danset og koste meg, for jeg har blitt vant med karibiske tilstander der man blir kjent med noen etter fem minutter. Utrolig nok går jeg på Christina og Sophia, to gladkristne(veldig GLADkristne)damer, som vi tilfeldigvis møtte da vi bodde i Puerto Viejo, og de var på jorda rundt reise. Plutselig trodde visst jeg at jeg var i Karibien, for musikken var fin og karibiskliknende og gjestene det samme. Jeg står ute med Sophia og tar en røyk. Så observerer jeg en vakker, mørk mann stå og snakke med en jente. Jeg lener meg over til Sophia og hvisker: "Jeg tror han derre der er en skikkelig player. Dette er den tredje turistdama(les etnisk norsk hvit jente) jeg ser ham snakke med i kveld".
Akkurat SÅ fucked opp har karibien gjort meg.

Men hyggelig er jeg. Sabla hyggelig. På vei hjem gjennom Torggata etter stengetid stopper jeg å snakke med alle pakistanske, svenske og ethiopiske gutter som roper på meg. Først to gutter, pakistanske/tyrkiske/har egentlig ingenting å si. De er sabla hyggelige de og. Jeg forteller at jeg bor på sofaen hos venner og leter etter leilighet. Han ene sier at kan skaffe meg leilighet og at jeg bare må gi nummeret mitt til han. Jeg sier at jeg tror jeg skal klare meg, men takk for hjelpen og gratulerer med dagen. De er strålende blide, og vi elsker hverandre alle tre.

2 meter bortenfor roper en svenske: DU ER SÅ SEXY!
Jeg stopper ikke og gliser overlegent for meg selv, for jeg vet at hvis det er noe jeg ikke er så er det noe bemerkelsesverdig sexy.
3 meter lenger mot youngstorget(det rare er at jeg ikke overdriver med meterne her) smiler en etioper mot meg og sier HEEEEEI. Vi slår følge hjem og han er veldig betatt av meg når jeg sier at jeg har bodd i Karibien og snakker om Haile Selassie og Rastafarai. Han sier at han liker stilen min(lua?) og også rastaen min(mitt løshår påsatt i Buenos Aires. Det er vanskelig å få det til å se sunt ut, og det var vel egentlig ikke noe jeg tar som et kompliment). Så klemmer vi og jeg sier at min "kjæreste fra Panama ligger hjemme og venter". Min fineste 17. mai hittils..